Ut å vekke sola

Skrevet av Matias Myklebust


Henning Kvitnes skjønte det i 2008. Jeg brukte litt lengre tid på å stå opp, men har skjønt det nå. Det er noe spesielt med å stå opp før “alle” andre, gå ut, gå opp og vekke sola.

Klokken er 03.55. I et kollektiv under Rotsethornet har alarmklokkene begynt å synge morgen-melodiene sine. Soveromsdører går opp, trøtte fjes hilser hverandre god morgen, og duften av kaffe og gammel svette fyller kjøkkenet. Samtlige angrer litt på valget om å stå opp altfor tidlig, men vet samtidig at alt vil være glemt om noen timer.

Kollektivet består av fire karer. Hver kar har minst et kamera og disse kameraene jakter alltid nye motiver. Motivene er ofte fjell, fjorder, snø og ski. Denne morgenen er intet unntak, på godt og vondt. Dagene i forveien har vært preget av tette snøbyger, men nå melder endelig værdamene stor sol. Vi skal på topptur for å se solen stige opp fra horisonten.

Fire hodelykter snirkler seg oppover fjellsiden. På alle kanter reiser det seg store skygger av fjell vi vet er der, men ikke kan se. Turplanlegging og et nøye gjennomtenkt rutevalg er viktig. Det kan være svært krevende å navigere i tussmørke og bratt terreng. Selv har vi valgt en tur vi har vært på flere ganger.

Det er stjerneklart. På himmelen i sør-øst har det så vidt begynt å komme et svakt slør av farger. Det er fortsatt flere timer til solen står opp og langt til toppen. Likevel begynner jeg å kjenne på en nervøsitet for om vi stod opp tidlig nok. Hvem kommer først til toppen? Jeg eller solen?

Vi trasker videre. En ski foran den andre. Det er ikke mye snakking, folk er for trøtte til det. Jeg går derimot og analyserer situasjonen. Hvorfor gidder vi å stå opp drit tidlig for deretter å gå 1000 høydemeter i mørket? Svaret er enkelt. Utsikter blir finere med fint lys. Det finnes flere fordeler ved å stå opp tidlig for å gå på tur. Ved å korte ned på litt søvn får du gjort mer ut av de 24 tildelte timene i et døgn. Du er tidlig tilbake fra tur, rekker å jobbe med skole, dra på jobb, kanskje en treningsøkt eller gå på en ny topptur for å se solnedgangen. Jeg har prøvd alt, men ikke alle dager har vært like vellykket. Det er fort at øynene siger igjen og gjespingen blir hyppigere og hyppigere utover dagen.

Klokken har blitt 08:05. Fra sekken fisker jeg frem en termos med kaffe. Det hjelper både på motivasjonen og varmen. Jeg er kald i ansiktet og fingertuppene mangler litt føling, men det er helt greit. Det beste er å være kald, da blir det enda bedre når det blir varmt.

Og varmt skal det snart bli. De siste høydemeterne mot toppen bestiges, dagens første solstråler slikker oss i ansiktet og et fantastisk lys begynner å male landskapet rundt oss. Høydemeter, kulde og mørke er glemt. Det var dette vi gikk og drømte om. En drøm om å gå ut og opp for å vekke sola.

Tips og triks når du skal vekke sola

Soloppgangsturer er også fint uten snø. På sommerstid står solen derimot enda tidligere opp, og det betyr mindre søvn.

Sjekk skredvarselet på varsom.no og ta forhåndsregler hvis du ferdes i eller ved bratt terreng.

Start tidlig nok, med god margin. Da slipper du å race mot sola.

Ta med kaffe, te eller noe annet varmt på termosen.

Husk hodelykt.

Gå sammen med noen andre. Det er både tryggere om noe skulle skje, men også mer sosialt.

Meld fra hvor du skal gå.



Kontor for samfunnskontakt ved Høgskulen i Volda er ansvarleg for bloggen MittSunnmøre.no.
Alle innlegga er skrivne av tidlegare eller noverande studentar ved høgskulen.


kommunikasjon@hivolda.no ⎪ © Høgskulen i Volda