Treklatring

Skrevet av Sigrid Mohn Thane


Du klatret sikkert i trær da du var liten, men på et tidspunkt sluttet du med det. Hvorfor gjorde du det? Kom høydeskrekken, skjønte du risikoen med å henge å dingle med bena fra toppen av et tre, eller slutta det bare å være kult? 

I prinsippet er vel hele greia enkel, du finner et fint tre og klatrer opp. 

Foto: Sigrid Mohn Thane

Det var søndag, og på tide med en søndagstur. Ute var det grått og yr meldt noe nedbør. Da vi på formiddagen enda ikke hadde sett noe til dette bestemte vi oss for å komme oss ut en tur. Vi hadde ingen plan om å gå verken langt, fort eller bestige mange høydemeter. Målet var å være ute og ha det kjekt sammen. Vi pakka sekkene og satte oss i bilen. To tuneller unna Volda fant vi oss en parkeringsplass og begynte å speide etter de perfekte trærne. På Hunneset fant vi noen stødige og ikke minst levende trær med passe tykke greiner og fine muligheter for å sette sikringer. For det var det som var planen, å klatre i trær med sikring.

Så sto vi der, to norske sportsklatrere og en dansk treklatreinstruktør. Treklatring er ikke så veldig vanlig i Norge, og jeg har aldri hørt om noen som driver med dette. Det jeg forbinder med klatring i trær er disse anleggsgartnerne som beskjærer dem, eller en barnehage på tur. I Danmark derimot, har de skjønt at i mangel på fjell å klatre i kan man heller klatre i de høye trærne. Så med en instruktør i aktiviteten hadde vi gode muligheter til å lære noe nytt denne dagen.

Foto: Sigrid Mohn Thane

Vi rigga oss til med det som trengs av utstyr; slynger, karabiner, klemknuter, hjelm, sele, brems og tau. Allerede ved det første treet kom det noen dråper dryppende ned fra den grå himmelen, men det ga seg heldigvis uten å bli noe mer alvorlig.  Opp med den ene og rappelere den andre. En kopp varm drikke og videre til neste tre.

Vi kava oss, smøyg oss og stotra oss opp mellom grenene. Lange flytt, korte flytt og kronglete flytt. Når man klatrer i trær er det viktig å tenke på hvor man setter sikringene med tanke på labyrinten videre mellom de neste grenene. Hvor sikringstauet går, har mye å si for hvordan et eventuelt fall vil ende.  Vel oppe i toppen etter å ha satt siste sikring, er det bare å nyte utsikten over fjorden før du fires ned igjen av den som sikrer. 

Etter å ha klatra i noen trær, rappellert og øvd på redning kom det en snøbyge inn over fjorden og det ble brått litt utrivelig å være ute.  Når sistemann hadde rappellert ned i snøføyka sa vi oss fornøyde med dagens utestund. Vi pakket sammen utstyret og rusla tilbake til bilen for den 10 minutters korte kjøreturen tilbake til studiebygda. 

Foto: Sigrid Mohn Thane

Hvis du vil ha en artig, men ikke så fysisk krevende søndagsaktivitet som gir masse spenning og mestringsfølelse for både store og små, kan jeg absolutt anbefale treklatring. Men- det krever dog en del utstyr og kunnskap om bruk av utstyret.

Kanskje har vi noe å lære av danskene, og Norges klatreforbund må begynne å kurse slik at folket kan nå nye (tretopp)høyder!



Kontor for samfunnskontakt ved Høgskulen i Volda er ansvarleg for bloggen MittSunnmøre.no.
Alle innlegga er skrivne av tidlegare eller noverande studentar ved høgskulen.


kommunikasjon@hivolda.no ⎪ © Høgskulen i Volda