Tindecamping

Skrevet av Kyrre Buxrud


Når vekkerklokken er solen som går opp i øst, og den kjølige luften som trekkes gjennom nesa, da er det på tide å zippe opp døra til soverommet. Skån ørene for den daglige lyden av bråkete romkamerater og mobilalarm. Ta overnattingen ute.

Det er slik middagen skal nytes. Foto: Kyrre Buxrud

Jeg bygde mitt hus på toppen av et fjell. Der kunne jeg åpne mine øyne sammen med fjellet og våkne da dagens første solstråler strakk seg over gigantene som omringet meg. De kastet lys over tåkesløret som danset som rolig sjø flere hundre meter under meg. Vinden løyet og den nye dagen varmet opp teltet. Jeg strakk meg, børstet frosten av sekken min og fisket opp en pose med kaffe. Lyden av morgenbrisen som traff teltet akkompagnerte den fullstendige stillheten, før den ble brutt av lyden av vannet som boblet. Det er tid for kaffe.

Topptur er blitt den nye folkesporten, og det er flott at mange nyter de vakre fjellene her. Lett utstyr er allemannseie, og folk springer oppover fjella i en vanvittig fart. I en tid hvor alt går så fort er det fint å kunne nyte fjellet litt langsommere. Når verden rundt meg raser i et vanvittig tempo og jeg blir en skygge av dagene som springer foran meg, da pakker jeg sekken. I den legger jeg alt jeg trenger for å trekke meg litt tilbake og styre tempoet i mitt eget liv.

Når jeg står ved kanten, høyt til fjells og luften rundt meg strekker seg utover fjell og fjord, da får jeg rom til å tenke. Derfor finnes telt og sovepose i sekken min når jeg går til fjells. Motbakkene blir tyngre, men pulsen går roligere. På vei opp har man råd til en ekstra pust i bakken. La den tunge sekken falle til bakken og la blikket fare over høydemeterne jeg har tilbakelagt meg. Sporene jeg har lagt som en strek gjennom landskapet minner meg om hvor jeg har vært, og hvor jeg er på vei. Elvedalene flyter ut av den snødekte hengedalen mot sin destinasjon i fjøra. Den grønne dalbunnen hvor fuglene har begynt å kvitre om morgenen og maurtuene har begynt å yre av liv. Og fjorden, helt der nede.

Sekken blir tung i motbakkene. Foto: Kyrre Buxrud

Når man ser etter en leirplass i fjellet er det noen ting det kan være lurt å tenke på. Utsikten er naturligvis i fokus, og ettersom man skal overnatte er det fint å ha god utsikt mot både øst og vest. Et platå som er flatt er også å foretrekke. Med et lite telt trenger man ikke så mye plass, og det er enkelt å grave ut en flate. Uansett er et større flatt område godt for komforten slik at man slipper å se vannflaska eller gassbeholderen skli utfor et stup og bli borte for deg.

Alternativt kan man grave en slags vollgrav rundt plassen som fungerer som et oppfang av ting som skulle finne på å rutsje avgårde. Kårdalstindane har en fortopp på 1324moh som gir flott utsikt over Hjørundfjorden der den slynger seg mot vest helt innerst ved Bjørke. Her er det flatt og en fin plass å slå leir for natta.

Foto: Kyrre Buxrud

Middagen var stekt på forhånd og ble varmet opp over primusen under en fargerik himmel. Det la en dis i lufta som gjorde at solen var en ildrød kule som sank ned mot fjellene i et behagelig tempo. Etterhvert som natten la seg over leiren var det tid for å legge seg i posen. Selv om det er varmt om dagen og mens man jobber i motbakkene blir det fort kaldt når mørket faller på. Selv en svak bris kan minne en om at vinteren ikke er langt bak oss. Derfor er det viktig å ha med godt med klær og en god sovepose.

Dersom man ikke har teltet mye ute før kan det være lurt å starte enkelt. Start gjerne med å telte ute om vinteren, men på et sted der man har mulighet for en enkel retur. Jo mer erfaring med telting man har, jo mer vet man om hva som er nødvendig å ha med seg. En lett sekker betyr bedre turopplevelse, men for lite klær eller en dårlig sovepose kan ødelegge nattesøvnen.

Start gjerne med fjell som Melshornet eller Koppefjellet, som er nært Volda. Det gir fantastiske turopplevelser!



Kontor for samfunnskontakt ved Høgskulen i Volda er ansvarleg for bloggen MittSunnmøre.no.
Alle innlegga er skrivne av tidlegare eller noverande studentar ved høgskulen.


kommunikasjon@hivolda.no ⎪ © Høgskulen i Volda