Kvistaddalen

Skrevet av Kyrre Buxrud


☞ Tekst og foto av Kyrre Buxrud

Høsten er kanskje den fineste årstiden for å ferdes i fjellet så lenge man har været på sin side. Denne dagen utforsket vi Kvistaddalen.

Høstværet hadde holdt Sunnmøre i et jerngrep over flere uker, og regnet hadde plasket ned over Volda i lang tid. Endelig viste yr noe annet enn grå skyer og regndråper. Det var ikke mye, men det måtte utnyttes.  Anders var ikke ferdig på skolen før klokka 4 så det var ikke snakk om noen lang tur, men når værgudene først velsignet oss med noe annet enn høstdusjer ville vi ut og nyte godværet. Når tiden er knapp er det fint med veiene som tar deg noen hundre høydemeter opp i fjellet før du begynner og gå. Kvistaddalen er en vakker dal, og man kan kjøre et godt stykke oppover. Jeg hadde vært der mange ganger før, men kun i forbindelse med skitur til Skårasalen, og jeg var interessert i å se litt hvordan det så ut enda lengre inn i dalen.

Anders kom inn i stua etter skolen og sprudlet av energi, han røsket Simon og meg opp av sofaen og i løpet av kort tid satt vi i bilen på vei ut av Volda. Vi er alle interesserte i foto og media så det er alltid morsomt å være på tur med hverandre da vi kan utveksle erfaringer og tips, samt litt posering for bilder fra tid til annen.

Når man parkerer ved Kvistadsætra følger man en traktorvei et lite stykke før man begir seg ut på stien. Her var planen å følge dalen innover til noen vann som ligger om lag 300 meter over sætra. Mens vi gikk innover måtte vi til stadighet stoppe for å nyte utsikten og knipse noen bilder. Langhornet ruver innerst ved Vasstøylvatnet og kaster en lang skygge utover dalen, og når man går opp i passet mot Fjellvatna kan man se ut Kvamsetdalen og over på den andre siden av Hjørundfjorden. Høsten er kanskje den fineste årstiden for å ferdes i fjellet så lenge man har været på sin side, og vi kunne se hvordan høstfargene så vidt hadde begynt å prege landskapet denne siste dagen i august.

Vel oppe ved Fjellvatna begynte jeg på prosessen om å overtale Anders til å ta et bad i det iskalde fjellvannet. Jeg hadde allerede klart å overtale han til å pakke med badebukse, men med en kjølig vind skjønte jeg godt at det ikke fristet så veldig. Heldigvis er Anders en sporty kar, og var ikke så vanskelig å overtale. Det kan ikke ha vært mange gradene, men han hoppet uti, og fikk seg et forfriskende bad mens Simon og jeg satt ved vannkanten og nøt solen som var i ferd med å forsvinne bak fjellene i vest.

Da vi hadde latet oss tilstrekkelig i disse nydelige omgivelsene var tiden etter hvert blitt moden for returen til bilen og studentlivets festiviteter i Volda. Vi hadde ikke kommet langt av gårde før vi ble oppmerksomme på lyden av motorstøy som nærmet seg. Jeg snudde meg og så ut Kvamsetdalen, der vi kom fra, og jeg ble møtt av synet av et småfly som holdt stø kurs rett mot oss, bare en 15-20 meter over vannet vi akkurat hadde forlatt. Utrolig at noen klarer å manøvrere et fly så lavt over bakken igjennom disse trange dalene, og flyet seilet like forbi oss før det fortsatte ut Kvistaddalen og forsvant ut av synet for oss.

Veien tilbake var også en opplevelse i seg selv. Det er noe fint å rette oppmerksomheten mot utsikten man har vendt ryggen til hele veien opp, for så å kunne se ut den majestetiske dalen hele veien tilbake, og at på til akkurat da sola har forsvunnet bak fjella, men fortsatt kaster sitt nydelige kveldslys inn dalene og lyser opp fjellene så langt øyet kan se.

De siste hundre meterne til bilen fikk jeg følge av en liten familie av svært nysgjerrige sauer som syntes reimene på sekken min smakte godt. Jeg satt pris på selskapet og slo følge med mine nye venner nedover før vi hoppet inn i bilen og satte kursen tilbake til Volda etter nok en fin tur i fjellet.

Takk for turen!



Kontor for samfunnskontakt ved Høgskulen i Volda er ansvarleg for bloggen MittSunnmøre.no.
Alle innlegga er skrivne av tidlegare eller noverande studentar ved høgskulen.


kommunikasjon@hivolda.no ⎪ © Høgskulen i Volda