Koppefjellet – bygdenært

Skrevet av Kyrre Buxrud


Av og til har man ikke en hel dag å sette av til å stikke på tur, men himmelen er blå og det blir for dumt å ikke komme seg ut og utnytte det. Enkelte dager har man skole til litt utpå formiddagen, mens andre dager har man bare rett og slett utsatt en hel del ting man må ordne i alt for lang tid (kanskje fordi man har vært på tur). Til slike dager er det greit å vite at det finnes en hel del flotte og korte turer i nærområdet som gir fantastisk utsikt.

Turen til Koppefjellet er en slik tur. Det er et fjell man kan se fra Volda, men som man sjeldent legger merke til. Det er jo slik at man raskest legger merke til de fjellene som skiller seg mest ut ved å være høyere eller spissere enn sine naboer. Og nettopp derfor har du kanskje ikke lagt merke til Koppefjellet. Og nettopp derfor er dette en så fin og rask ettermiddagstur.

Anders og jeg hadde sittet med forelesning hele morgenen og sett ut på nydelig vær og snødekte fjelltopper fra vinduet på Kaarstad. En slik situasjon kan kjennes som tortur, når hver nerve i kroppen din skriker etter å komme seg ut og å kjenne sola mot ansiktet og skiene under beina. Heldigvis har man som friluftslivsstudent forståelsesfulle lærere, som gjerne prøver å gjøre seg unna med forelesningene så fort som mulig ved slike tilfeller. Ved lønsj brettet Anders kartet ut over matpakka mi og foreslo at vi skulle hive oss rundt etter neste forelesning og rekke opp på en fjelltopp før sola gikk ned. Problemet med vinter er jo det begrensede dagslyset, og at det å bestige et fjell kan være en tidkrevende oppgave. Etter litt diskusjon falt valget på Koppefjellet, fjellet ved siden av det litt mer karakteristiske Hestehornet.

For å spare tid kjørte vi til Aldalen og gikk opp på sørsiden av fjellet, men det er fint mulig å gå fra Voldasiden. Om du går fra Krøvelseidet er er sjansen stor for at man kan følge et langrennsspor et godt stykke! Grunnet mangel på utstyrskontroll var avreise blitt litt utsatt, og da vi gikk ut av bilen ved bommen i Aldalen kunne vi se hvordan sola sakte krøp oppover fjellsidene rundt oss og at vi måtte skynde oss hvis vi skulle være så heldige å få kjenne sola varme før den forsvant bak fjellene over Folkestad. I motbakkene opp Koppeskaret pustet og peste vi mens vi tråkket på for harde livet. Vi så hvordan vi tok igjen sola, og akkurat i det vi bikket kanten på skaret mellom Koppefjellet og 819-toppen ble vi møtt av en sol som varmet ansiktene våre, og vi kunne puste rolig ut og gjøre oss klar til å nyte dagens siste lys. Volda lå for lengst i skyggen, men vi hadde slitt oss opp disse bakkene og gjort oss fortjent til litt solskinn.


Det er noe fint med å komme seg opp i høyden rundt Volda. Man får en bedre anledning til å få bedre oversikt over nærområdet rundt studiebygda vår. Mange vet jo at vi befinner oss i Sunnmørsalpane, men det er når man kommer seg litt opp og får utsikt at man virkelig blir påminnet dette. Det er også noe vakkert med å stå på en fjelltopp og ha utsikt over et vanvittig fjellandskap og havet, mens man samtidig kan se huset sitt! Anders fisket opp en termos med kakao fra sekken sin, og vi satt oss ned over Volda og nøt utsikten. Det varte riktignok ikke så lenge, for et par minutter senere hadde sola forsvunnet bak fjellene og det tok ikke lang tid før solvarmen måtte skygge banen for den bitende kulda som mørket brakte med seg. Vi løp og hoppet rundt for å holde varmen mens vi knipset noen siste bilder før vi pakket sakene våre og skiftet til nedkjøring mens vi hutret og klagde over følelsesløse fingre. Hodelyktene våre ble tent og lyste opp sporene våre hele veien ned til bilen og varmeapparatets kjærlige omfavnelse.

Mindre turer som dette minner meg stadig på at man ikke trenger å begi seg ut på store prosjekter i fjellet eller ha hele dager til rådighet for å få seg en fin tur. Denne turen blir husket som en av sesongens fineste, og det hele skjedde etter en hel skoledag og uten noen forventninger. For meg er dette fort gjort å glemme, og jeg blir ofte sittende hjemme og vente på en perfekt dag før jeg kommer meg på tur. Det er de små turene hvor man blir positivt overrasket over utfallet som sitter best igjen i hukommelsen min, og jeg vil stadig forsøke å huske på turen til Koppefjellet som et eksempel for gjentagelse.

Takk for turen!



Kontor for samfunnskontakt ved Høgskulen i Volda er ansvarleg for bloggen MittSunnmøre.no.
Alle innlegga er skrivne av tidlegare eller noverande studentar ved høgskulen.


kommunikasjon@hivolda.no ⎪ © Høgskulen i Volda