Kampen om Brekkeheida

Skrevet av Dagfinn Graneng


☞ Tekst av Dagfinn Graneng

Dypsnø, joggesko og frosne tær – journalistikkstudenter på nye eventyr.

Turen går opp langs en steinlagt sti gjennom en tykk granskog. Det er mars, og sola kryper stadig høyere opp på himmelen. På skogbunnen er det fremdeles flekker med snø, og vårlufta er bitende kald der hvor sollyset ikke helt når til. Vi er en gjeng på fem journalistikkstudenter som hverken har råd til skiutstyr eller dagskort i skianlegget. Dermed har vi tatt beina fatt, og som de optimistene vi er har vi valgt å gå med joggesko. Turen går opp til Brekkeheida, en liten ås rett over Ørsta sentrum. Høyere opp i terrenget ligger det fremdeles en del snø, så for at disse tøysilene av noen sko skal holde oss i live, har vi vært lengst nede i sokkeskuffen og gravd frem de tykkeste ullstrømpene vi klarte å finne. Den første delen går langs en smal, svingete og snødekt traktorvei. Ingen av oss er hundre prosent sikker på veien opp, så vi stopper og spør noen skigåere. De gir en halvveis forståelig veibeskrivelse, så vi bare nikker, smiler og later som at vi forstår. Så sier vi «god tur», før vi fortsetter å gå akkurat samme vei som de vi nettopp sa «ha det bra» til. Heldigvis går de så fort at det ikke oppstår noen klein situasjon. En slik flause ville lagt en demper på stemninga og sannsynligvis ødelagt hele turen.

Målet er å overleve. Det er ikke til å legge skjul på. Når vi etter hvert kommer oss ut av skogen og inn på ei lita sæter blir tabben tydelig. Knedyp snø har begynt å råtne i sola, og vi trår rett igjennom. Blaut slaps siger inn i skoene, og føttene våre får seg et isbad. Heldigvis finner vi en liten sti i snøen, hvor bedre utstyrte fjellfolk har gått før oss. Etter en rask diskusjon konkluderer vi med at stien er vår beste sjanse. Vi følger den, og det viser seg at gamblingen lønner seg. Ganske snart ser vi målet. En liten rød mast med en grønn postkasse. Inni den ligger en loggbok hvor vi kan skrive navnene våre. Vi puster og peser oss opp de siste meterne og legger knapt merke til det guddommelige alpelandskapet som åpenbarer seg i bakgrunnen. Nå er det kun én ting som gjelder: å få navnet sitt i boka.

På toppen er det kjølig. Sola varmer ansiktet, men fingrene er stive og skjelver i den kalde vinden. Vi har funnet oss et sted å sitte med utsikt mot Ørsta. Himmelen er blå og ligger i kontrast mot de hvite fjellene i horisonten. Etter flere kopper med glovarm kakao begynner varmen å sige tilbake inn i de frosne fingrene. Til og med isklumpene rundt tærne har begynt å tine. En saftig appelsin, litt sjokolade og en nøttepose graves frem fra nederst i sekken og begynner å gå på rundgang. Stemningen er plutselig ikke lenger preget av iskald turtortur i dypsnø og motbakke, men av sol, god utsikt, vennskap og turglede. Gjengen med studenter har erobret Brekkeheida, en liten ås over Ørsta sentrum. Nå venter kun turen ned igjen.




Kontor for samfunnskontakt ved Høgskulen i Volda er ansvarleg for bloggen MittSunnmøre.no.
Alle innlegga er skrivne av tidlegare eller noverande studentar ved høgskulen.


kommunikasjon@hivolda.no ⎪ © Høgskulen i Volda