Fra Skårasalen til Skår

Skrevet av Kyrre Buxrud


☞ Tekst og foto av Kyrre Buxrud

November gikk mot slutten, været var i endring og det så ut som vi skulle få en siste godværsdag.  Å kjøre fra Skårasalen ned til fjorden er noe jeg har tenkt på lenge. Denne dagen klaffet alt. 

Kjøreturen inn Bondalen om morgenen tar alltid pusten fra meg. Lyset treffer fjelltoppene slik at det ser ut som fjellene strekker seg etter lyset. Nesten levende. Etter å ha satt en bil i Sæbø og kjørt så langt inn i Kvistaddalen som det lot seg gjøre, trasket vi opp den nedsnødde veien, skravlet om alt og ingenting og turen var i gang. 

Man kan si at den mest spektakulære utsikten ved Skårasalen ikke møter deg før du kommer opp på ryggen, da man får utsikt over Hjørundfjorden omkranset av en vill verden, men når man går inne i Kvistaddalen er det også ganske vilt. Mens man nærmer seg denne ryggen ett skritt av gangen, tar man ofte en pust i bakken og gløtter opp på Kvistadkjærringane, den virkelige ryggraden til Skårasalen. En vanvittig fjellrygg som ofte ligger plastret i snø. Et rått syn. 

Litt over halvveis til ryggen ble det en stopp for å få tatt litt bilder. Når man er så mange fotoentusiaster på tur kan det fort bli mange pauser for å ta bilder, noe som kan være til frustrasjon for noen. Etter at tålmodigheten til de som ikke er like nerder på å forevige disse minnene fra fantastiske turer var brukt opp bega vi oss ut på den siste biten opp til ryggen. Vel oppe ble nedkjøringen og utsikten beundret. Vi var alle spente på hvordan snøen ned mot fjorden skulle være, da vi eventuelt skulle velge bort å kjøre god snø i sola ned tilbake til den ene bilen i Kvistaddalen. Vi ble enige om at det så helt vanvittig ut å kjøre ned mot fjorden, og valget falt fort på dette. Folk valgte litt forskjellige innganger til renneformasjonen som ender i det store mørkeblå teppet som var vårt mål. Vel ende i skyggesiden ble vi møtt av fløyelsmyk løssnø, og alle skrek og hoiet av glede. 

Det ble den avslutningen på sesongstarten jeg hadde håpet på. Jeg tror ikke det var noen som ikke smilte fra øre til øre hele veien ned. Om lag hundre høydemeter fra fjorden var det på tide å feste brett og ski til sekken og ta beina fatt. Herfra kunne vi skue utover mot Jakta og Slogen som lå og badet i nydelig kveldslys. Vi var spent på om vi skulle rekke helt ned til Skår innen avtalt tid med båten som skulle plukke oss opp.

Heldigvis fikk kapteinen øye på oss på vei nedover og la til ved en stor stein, så vi slapp å gå et stykke langs fjorden og kunne bare hoppe rett i båten så fort vi kom ned. Takk til Christian Gaard som gjør turer som dette mulig!

Tilbake ved bilen vi hadde stasjonert i Sæbø takket vi for turen og var enige om at dette var en tur for minnebanken. Nok en flott tur i dette utrolige landskapet.

 Takk for turen!



Kontor for samfunnskontakt ved Høgskulen i Volda er ansvarleg for bloggen MittSunnmøre.no.
Alle innlegga er skrivne av tidlegare eller noverande studentar ved høgskulen.


kommunikasjon@hivolda.no ⎪ © Høgskulen i Volda