Årets første ski-and-sail

Skrevet av Johannes Bolstad


Det var alt blitt februar, så da var det på tide å starte årets seil-og-ski sesong. Med en seilbåt i Volda, et par toppturski ombord og en strålende værmelding ligger alt til rette for en herlig helg. Seilbåt er ikke nødvendigvis den letteste måten å komme seg på skitur, men turopplevelsen blir til gjengjeld mye fyldigere. Er man riktig heldig kan man til og med komme seg til steder det ikke er så lett å komme til med bil. 

Foto: Johannes Bolstad

«Driiing,… driiiing…”, klokken er ikke mer enn sju, på en lørdag, og vi er allerede oppe. Bare det å komme seg ut av havna tar litt tid når havnekalesjen må pakkes ned og ski og utstyr må stues på plass. Snart durer derimot motoren, kaffen koker og vi har god driv på vei over fjorden. Den søte forventningen om en god turdag akkompagneres av frokost ombord og soloppgang over fjellene vi har kurs mot. Det er Snøhornet ovenfor Lauvstad i Dalsfjorden som er dagens mål. Nå bader toppen i det gylne morgenlyset i det vi sklir igjennom det speilblanke vannet inn mot ei lita flytebrygge bak ei molo. Turen over fjorden tar bare en time, men man rekker å glede seg mye på den tiden. 

Det er ikke hver dag det er snø helt ned til fjorden her på Nordvestlandet, men når det først er tilfellet er det jo all grunn til å være på ski og seiltur. Det er ganske luksus når vi kan ta på oss ski på moloen og traske via noen snødekte jorder og traktorveier gjennom granfelt og bjørkekrattskog opp på fjellet. Snøhornet er ikke den lengste toppturen, men ganske passe når man skal bruke tid på å seile frem og tilbake også. Oppover går det nå uansett, og i strålende solskinn. Vi graver snøprofil og spiser lunsj i sola med utsikt over fjorden og innover resten av Sunnmørsalpene. De to som er kommet på besøk fra Oslo kunne ikke valgt en bedre helg å komme på ski og seil-tur her! 

Foto: Dina Storvik

Vi møter den eneste andre som er på tur her i dag, like etter at lunsjen vår er fortært. En lokal helt som mener å ha vært her oppe nok ganger til at det ikke lenger er noe risikabelt for han å bevege seg inn i skredterreng med typisk februarsnø; vindtransportert og lagdelt med antydninger til et svakt rimlag 15 cm ned i snødekket. Det har, heldigvis for oss, kommet et lite nysnølag i løpet av natten. Bare disse 5 centimeterne frister godt på vei oppover ryggen. Denne bratner til etterhvert og skia må på sekken til slutt, selv hvor godt vi jobber for å snike oss mellom steinene med skia på beina. Oslo-besøket får derfor også prøvd ut både balansen og testet høydeskrekken litt. 

Det eneste problemet med denne toppen er at hele flanken er stort sett østvendt, og for oss som var på en forholdsvis rolig kosetur var plutselig nesten hele sida i skyggen. Istedenfor å traske på støvlene helt til topps uten ski, så snur vi heller litt under toppen og får den ene første svingen i sola. Det er alltids greit å øve på at ikke toppunktet ​må ​være det eneste målet med turen. Selv om sola er borte er det finfin snø ned den store fine flanken fra toppen. Ingenting er som å dra ordentlig på ned en stor og fin flanke, med fjorden og en tinderekke badet i solnedgangslys som utsikt! Bare synd for Erik som mister den ene skia på toppen og må stå ned all den finfine snøen på kun en ski.. 

Foto: Johannes Bolstad

Vi suser videre nedover de slakere bakkene, kåler oss litt igjennom no halvbratt og halvtett krattskog før et par åkrer og innmarker fører oss helt ned til båten igjen. Det store spørsmålet på vei ned var om sjøen hadde fjæret så mye at båten hadde gått på grunn. Allerede på vei nedover kan vi se at båten tipper med en gode 4-5 grader inn mot brygga. Kjølen hviler godt, og vi fikk derfor ikke mye annet valg enn å pent vente på at vannet skulle stige igjen, etter å ha buksert oss selv, ski og utstyr inn under dekk.

Det ble heldigvis ikke den verste ventinga for vi hadde både øl og middagsmat ombord, så vi klarte oss. Vi rakk nesten også å få litt varme i salongen fra gass-komfyren, før vi igjen kjente at båten vugget stille og rolig på bølgene og vi kunne starte motoren. Seilasen tilbake over Voldsfjorden foregikk under en klar og skimrende stjernehimmel, og ingen husket lenger verken at de mistet skia ned hele den gode bakken, eller at båten sto halve dagen på grunn. 

Takk for turen! 

Foto: Johannes Bolstad


Kontor for samfunnskontakt ved Høgskulen i Volda er ansvarleg for bloggen MittSunnmøre.no.
Alle innlegga er skrivne av tidlegare eller noverande studentar ved høgskulen.


kommunikasjon@hivolda.no ⎪ © Høgskulen i Volda