Alpin natur i verdensklasse

Skrevet av Matias Myklebust


☞ Tekst og foto av Matias Myklebust

 Helt nordvest i Sunnmørsalpene ligger det en dal. Har du vært der vet du hvilken jeg mener. Drar du dit vil du forstå. Fjelltoppene står og verner om det lille vannet i dalbunnen, som om det var en skatt der. De er estetiske. Har vakre, rette linjer. Dalen ligner kanskje på paradis. Det er rett og slett et fint sted å dra på telttur. 

Noen dager er bedre enn andre. Det gjelder i aller høyeste grad ute i naturen også. En måned med 25 varme på gradestokken lå bak oss. Sunnmøringer flest var blitt bortskjemt med usedvanlig høye temperaturer og lite sky-aktivitet. Denne kvelden var ikke noe ulik. Vi satt med hver vår kopp kakao, og så solen synke ned i horisonten. Teltet var slått opp, fjellene ruvet over oss. Vi var i Molladalen.

Noen timer tidligere hadde vi parkert bilen i Barstadvika. Fra det øyeblikket motoren ble skrudd av begynte drømmene å flyte. Om speilblankt vann, vakre fjelltopper, alpeglød og stillhet. Jeg hadde opplevd det så mange ganger før, men ville ha mer. Molladalen har en enorm tiltrekningskraft på dem av oss som kan bli betatt av steinrøyser. Jeg vet ikke hvorfor, men kanskje er det akkurat dette som skaper trolldommen over det hele.

Planen var enkel. Vi var på telttur. I sekken hadde vi kaffe, klatretau og litt mat. Solen dukket ned i vest, vi pusset tennene og krøp ned i soveposene. Solen dukket deretter opp i øst, trøtte fjes tittet ut av soveposene og en ny dag i paradis hadde begynt. Et morgenbad akkompagnert av en kopp kaffe og vi lå igjen i lyngen og så opp på fjellene. Skulle vi pakke klatretauet og gi fjellveggen en sjanse? Vi sløvet litt videre i solen, før vi fant ut at det var best å fortsette slik. Og det var akkurat det vi gjorde, kun avbrutt av et bad i ny og ned, for å slukke varmen. Det var som å ligge på en badestrand i syden. Bare uten andre mennesker.

Til slutt tok rastløsheten oss. Det var for dumt å ligge der og bare se på fjellene. Vi ville opp. Få oversikt. Utsikt. Sekken ble pakket og vi forlot teltet og badevannet. På avstad ser fjellene ugjestmilde og ubestigelige ut, men når du kommer nærmere åpenbarer det seg mange stier til toppene. Vi valgte vår sti og ikke lenge etter stod vi og beskuet Sunnmørsalpene i all sin prakt. På den ene siden lå Hjørundfjorden som en blå livsnerve innover i landskapet, mens havet og uendeligheten lå på den andre siden. Her kunne vi blitt lenge, men sulten meldte sin ankomst og vi satte kursen ned mot dalbunnen igjen.

Tilbake i teltet spise vi og talte over de siste smulene. Hadde vi nok til å bli en dag til? Hvorfor tok vi ikke med fiskestangen? Hvor lenge kunne vi overleve på bare vann?
Men igjen pakket vi sekkene, tok ned teltet og gikk tilbake mot bilen. Vi ville så gjerne bli her lengre. Det er dager som dette vi drømmer om, men heldigvis bor vi på Sunnmøre.



Kontor for samfunnskontakt ved Høgskulen i Volda er ansvarleg for bloggen MittSunnmøre.no.
Alle innlegga er skrivne av tidlegare eller noverande studentar ved høgskulen.


kommunikasjon@hivolda.no ⎪ © Høgskulen i Volda